En bok å forsvinne i!

”Du forsvinner” av Christian Jungersen

Og forsvant – dét gjorde jeg. Denne boken slukte meg helt, og jeg slukte den. Jeg forsvant inn i historien og ble værende der. Historien kommer til å være med meg en stund fremover, kjenner jeg.

I boka møter vi først Mia og Frederik på ferie på Mallorca sammen med deres 16 år gamle sønn, Niklas.  Etter en ulykke viser det seg at Frederik har en svulst i hjernen. Denne svulsten forandrer personligheten og atferden til Frederik.  Etter hvert blir Frederik avslørt for millionbedrageri fra arbeidsplassen og Mia må stille spørsmål om den gode perioden de har hatt de siste tre årene av ekteskapet også skyldes sykdommen hans.

Hvordan skal Mia forholde seg til at den hun en gang elsket har blitt en annen? Boken skildrer det vakre ved kjærligheten og ved mennesker, men også den vonde og vanskelige delen av livet og  av kjærligheten. Boka tar opp filosofiske spørsmål og går inn på hvorvidt det er biologien som styrer våre handlinger eller den frie viljen. Kan man være strafferettslig tilregnelig når man er psykisk syk?

Vi følger Mias kvaler, drømmer, håp og lengsler. Det er nesten så vi som lesere også kjenner på kroppen hvordan det er å leve med noen som blir syke, hvordan omverdenen trekker seg unna, og hjelpeløsheten som oppstår når den du elsker blir syk.  

I boka har forfatteren lagt til en ekstra dimensjon med at det innimellom teksten og selve historien er lagt inn bilder av alt fra forstadområdet familien bor i, til bilde av facebookprofilen til Niklas. Det er bilde av e-postutskrifter og utklipp fra aviser og fagtidsskrifter. Dette gjør historien for meg mer virkelig og sann. Det er nesten så det blir litt uhyggelig.   

Dette er en tankevekkende bok som stiller gode spørsmål. Historien er god og boka er godt skrevet, så jeg kan virkelig anbefale den på det varmeste!

- Gøril -

”For få måneder siden ante jeg ikke a det fantes en hemmelig verden av titusenvis av hjem med hjernelidelser i familien. Urimelig hardnakkede mennesker jeg har kranglet med i supermarkedet, umotivert sinte folk på fortauet, kverulanter på offentlige møter – mange av dem, forstår jeg nå, må være syke i hjernen. Og noen av dem har pårørende som elsker dem og går på møter, som vi gjør i den nye gruppa mi.

Det føles som å være i en film der jeg plutselig kan se og høre de mange spøkelsene som går rundt blant oss. De hjerneskadde har vært der hele tiden, jeg har møtt dem, snakket med dem, kranglet med dem, og jeg har ikke forstått en døyt”.

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/du-forsvinner.html