Kalak – Kim Leine
Jeg har lest boka «Kalak» av Kim Leine. Så vidt jeg kan
huske er dette første boka jeg noensinne har lest som har sin handling fra
Grønland, med unntak av romanen «Frøken Smillas fornemmelse for snø» hvor noe
av handlingen var lagt til et fiktivt sted på Grønland. Kim Leine er
norsk/dansk forfatter. Han er født og oppvokst i Seljord, men flyttet til
Danmark som 17-åring. Han har bodd 15 år på Grønland og har vunnet Nordisk Råds
litteraturpris.
«Kalak» utkom i 2007 og ble anbefalt meg av en grønlender.
Selve ordet kalak er grønlandsk og betyr ifølge grønlandsk-dansk ordbok «en
ægte grønlender». I dagligtale brukes imidlertid ordet med en ironisk dreining
– din jævla grønlender, eller gris, forteller min grønlandske venn meg.
Boka er kalt en erindringsroman og skildrer Kims oppvekst i
Jehovas vitner, og hvordan han som 15 åring rømmer til sin far i København.
Faren forgriper seg seksuelt på Kim, et stygt misbruk som pågår over tid. Kim
utdanner seg til sykepleier, gifter seg, får to barn og flytter til Grønland. Her
blir han boende og han fyller livet med tilfeldig sex, fyll, vold og dop – og
han blir etter hvert en «kalak».
Boka er dyster, og rå, men ufattelig godt skrevet. Jeg
kjenner at jeg blir både skremt og fengslet samtidig av beskrivelsene av det moderne
grønlandske samfunnet. Og så kjenner jeg på hvor utrolig lite kunnskap jeg
faktisk har om Grønland, historien og om hvordan Danmark utøvde sin makt og om fordanskingen
av Grønland.
Kim Leines bok setter spor, og det tok meg litt tid å skrive
anbefalingen. Dette er ikke enkel tidtrøyte, for det gjør vondt å lese og det
er en sterk historie. Anbefales likevel.
- Gøril-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar