Harry. Åh. Harry!

Ikke Harry Hole. Selv om jeg har likt Jo Nesbøs Harry. Denne gangen er det en annen Harry. 

En ung fyr har skrevet bok om en annen ung fyr som skriver om en annen Harry. 

Nei, dette ble rotete. 

Og historien om denne Harry er litt rotete, men for en pageturner! 

Jeg har lest boka 'Sannheten om Harry Quebert-saken'. I boka møter vi den unge forfatteren Marcus Goldman som sliter med skrivesperre, idet hans gamle mentor og forfatter Harry blir anklaget for drap. 

Vi møter er stort persongalleri og historien tar stadig nye vendinger og reisen vi blir med på for å komme til bunns i hvem som drepte Nola Kellermann er ulikt noe annet jeg har lest.  Anbefales på det varmeste! 

-Gøril- 

Nytt magasin i salg!

Bridget Jones i kjent stil

Jeg har lest boka "Mad about the boy" av Helen Fielding. Vi møter igjen Bridget etter 14 års stillhet. Og boken har visstnok fått slakt i mediene allerede, som sølete og sentimental.

Pføy! Sier jeg da! Bridget er som hun alltid har vært, hun. Passe klønete, til tider nesten utrolig uvitende, morsom og nokså navlebeskuende.

I motsetning til når jeg leste de to første bøkene, har jeg nå bildet av Rene Zellwegger som Bridget, Hugh Grant som Daniel og Colin Firth som Mark Darcy veldig klart for meg når jeg leser.

Jeg må jo si at jeg gråt en skvett for Mark Darcy er død og Bridget er enke og har to små barn. (Den katten var allerede ute av sekken, ikke sant?)

Uma og mor til Bridget er stadig i sving - og det samme er vennene til Bridget, Tom og Jude, og de gir til stadighet håpløse, velmenende råd om hvordan Bridget skal komme seg ut på markedet igjen.

Og det gjør Bridget. Hun treffer en ung, kjekk mann via Twitter. Daniel er fortsatt med i bildet, og man kan jo ikke annet enn å være litt glad i han og, da - selv om han er patetisk.

Jeg koste meg en hel masse med boka. Dette er lettvint, det er lettfordøyelig, trist, morsomt, teit, rørende og til tider flaut. God underholdning. Jeg gleder meg til filmen kommer - hvis den gjør det da.

Les boka!

-Gøril-

PS! Den norske oversettelsen kommer visst i november. Jeg leste den på engelsk på Kindle.

Biblioteket i mitt hjerte

Da jeg var liten tilbrakte jeg mange timer på biblioteket. Jeg kan ikke huske hvilke bøker jeg leste der,  men jeg husker lukten av biblioteket og lyden av regnet utenfor når høsten kom. Jeg husker det innbydende lyset og varmen som skinte mot meg fra vinduene langs taket når jeg trampet av snøslapset fra skoene på gangbroen på vei inn. Ikke visste jeg at bygget, sikkert både da og nå, ble betraktet som en arkitektonisk perle – med sine betongvegger, tegnet av verdenskjente arkitekt Sverre Fehn – og ikke brydde det meg heller. Jeg fant roen til å lese under betongkassettene i taket. Jeg druknet frivillig i havet av bøker mellom betongsøylene.  Jeg husker gleden og spenningen ved å vandre mellom furuhyllene på jakt etter neste godbit. Jeg husker lukten av bøker. Stillheten. Følelsen av at jeg kunne reise langt bort gjennom bøkene. Bibliotekarene var runde, grå damer som smilte til meg bak skranken.  Etter hvert som jeg ble eldre og flyttet på meg, fant jeg meg nye bibliotek der jeg til enhver tid bodde. Allikevel har Bøler bibliotek en spesiell plass i mitt hjerte.  Da jeg selv fikk barn kom ønsket om å fylle mitt barns sekk med gode opplevelser fra biblioteket. Jeg håper at min sønn vil kjenne på gleden over å ha fri tilgang til denne skattekisten som bibliotekene faktisk er.  

Hvordan bruker du ditt bibliotek?

-Gøril-

Forutsigbar feelgood anbefales!

Jeg har lest boka "The very picture of you" av Isabel Wolff. Boka er ikke oversatt til norsk - men en tidligere bok - "Vintageaffæren" av samme forfatter er oversatt til norsk. Isabel Wolff har skrevet ni romaner, og "The very picture of you" er den sist utgitte.

I boka møter vi Ella, som er portrettmaler, og hennes familie. Ellas søster, Chloé, skal gifte seg med sin forlovede, Nate. Moren til Ella og Chloé har en vesentlig rolle i historien. Etterhvert som bryllupet til Chloé og Nate nærmer seg, dukker det opp hemmeligheter fra fortiden som kompliserer hverdagen, spesielt for Ella. Ella har også fått i oppdrag å male et portrett av Nate, sin søsters forlovede. Ellas jobb som portrettmaler innebærer møter med mennesker som alle har sine hemmeligheter og historier som avsløres underveis, mens penselstrøkene hennes former et portrett. Maleriene rommer ikke bare ansiktene, men gir også et glimt av historiene bak - historier som kanskje ikke bør komme til overflaten?

Dette er en ganske så forutsigbar, men akk så fin historie om kjærlighet, familieforhold, hemmeligheter og livets gang. Anbefales som tidtrøyte på en regntung søndag.

- Gøril

Fugletribunalet - en bok du gjerne kan bruke tiden din på!

Jeg har lest "Fugletribunalet" av Agnes Ravatn. Det var en bok jeg måtte la synke litt - før jeg kunne skrive en anbefaling.

Som stor fan av Agnes Ravatn sin tidligere bok, "Veke 53" var forventningene til denne boka skyhøye. Nå begynner det å bli noen år siden jeg leste "Veke 53", så jeg husker ikke alt like godt, men jeg tenker på boka med varme tanker - for jeg ble jo litt glad i den tufsete og patetiske hovedpersonen Georg som sliter med det meste.

I "Fugletribunalet" møter vi Allis, som forlater tilværelsen som tv-kjendis etter en flau sex-skandale. Hun får seg jobb som en slags hushjelp/kokk/gartner hos den merkelige Sigurd Bagge - langt utenfor allfarvei.

I den stille, anonyme tilværelsen oppstår det spenninger i forholdet mellom Allis og Sigurd Bagge, og Allis fascineres av mystikken som omgir Sigurd.

Forlaget sier om boka:
"Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?"

Les selv - og finn det ut! Boka er godt skrevet - nydelig nynorsk - rett og slett en utrolig medrivende bok! Ikke like morsom som "Veke 53", men absolutt verdt noen timer av din tid! Jeg gleder meg til å følge Ravatns forfatterskap videre!

- Gøril -

Så vakkert! Så sårt!

Jeg har lest boka "Det blir pinlig uansett" skrevet av Bjørn Sortland og Tyra Teodora Tronstad. En ungdomsbok som er skrevet som mailutveksling mellom Susanne og Elias.

Susanne og Elias har aldri snakket sammen IRL. (In real life). Elias har sett Susanne på 37-bussen hver uke, men plutselig dukker hun ikke opp mer. Elias tar etterhvert mot til seg og sender Susanne en mail. Og hun svarer.

Elias` mailer skrives på nynorsk og Susanne skriver på bokmål. Det er både humor og alvor, det er vakkert og det er sårt!

Den minner meg om en av mine favorittbøker - "Emmi og Leo" av Daniel Glattauer - hvor Emmi og Leo mailer med hverandre og det bygger seg opp mot et møte - og spenningen stiger. Vil kjemien være der når og om de treffes ansikt til ansikt?

Det samme ser vi her; vil det bli pinlig uansett om og når de treffes - vil de like hverandre like godt som de har gjort i mailutvekslingen?

En nydelig, liten bok som kan anbefales på det varmeste!

- Gøril -